Gymnastrada, Amsterdam 1991

Et tilbakeblikk på turen og oppholdet vårt i Amsterdam i 1991.
 
Som vanlig var det en forventningsfull og glad gjeng av unge og ”litt” eldre som møtte opp på Eidsvoll stasjon en tidlig sommermorgen i 1991. Vi skulle dele utgifter til buss med Lillestrøm Turnforening og vi stolte jo på at  buss og sjåfør var i orden. Vi så at bussen var litt ”frynsete” og ikke helt ny, men den holdt vel mål. Først da vi kom hjem igjen fikk vi vite at dekkene ikke var helt gode.
Nok om det . Bagasjen ble lempa inn  og da de siste av oss kom inn på bussen  viste det seg at det ikke  var sitteplass til alle. Hva hadde skjedd? Jo da , vår sjåfør (som viste seg å være  både vrang og hoverende) hadde tatt med seg tre av sine venner eller slektninger. Det endte med at to barn ble sittende på bruskasser i midtgangen. Vi skulle jo bare til Amsterdam!!
Og for en reise det ble! Om bord på båten var det en lugar for lite. Ikke så rart for sjåføren hadde jo med seg venner som ”blindpassasjerer”. Men det ordna seg til slutt  De medbrakte  måtte vel gjemmes et eller annet sted
 
Så bar det videre gjennom Tyskland og maken til uvettig kjøring. Sa en av oss noe om dette så straffet han oss ved å ikke gi oss pauser. Fæl fyr!
Endelig framme på skolen ”vår” og alle pustet lettet ut og prøvde å la være og tenke på hjemturen.
Men for en skuffelse, skolen altså. Etter å ha slepet blytunge kofferter og soveposer  opp  noen trapper så smale at man måtte gå på tvers, havnet vi på en gammel sløydsal. Gulvet var belagt med messingstøv og foran et par av vinduene hang det noen filler som skulle forestille gardiner og . en utslagsvask som var helt brun av skitt ”møkk”. På gulvet i et hjørne satt to av damene og dro etter pusten. Allergi mot husstøv kanskje?Men ett var sikkert :her kunne ingen bo.
På alle skoler sitter det vakter og vi henvendte oss dit. Ingen hjelp å få Det var fullt over alt.
Norges Gymnastikk og Turnforbund er alltid representert på alle stevner og etter mye om og men fikk vi kontakt. De kunne heller ingen ting gjøre. Men det var en eller annen som kom oss til unnsetning og fant ut at skolen hadde en tom gymsal hvor vi  kunne være. Som sagt så gjort vi parkerte oss der. Det var like mye støv der , men støvet  ble spredt over en større flate.
 
Men da vi hadde lagt oss første kvelden hørte vi en merkelig lyd. Jada, der holdt musa på med gymnastiske øvelser i ribbeveggen. Vi som oppdaget dette prøvde å holde oss  rolige så ikke ungdommene våre oppdaget dette. Men neste dag gikk legefrua vår til aksjon .Den musa skulle tas! Og for en jakt!  Gymsalen var stor og musa var rask, men i et hjørne av salen lå det en tjukkas  og under denne klarte jegeren å fange byttet.
Men vi ble vant til mus etter hvert for de pilte over alt på skolen. Og alledusjer og toaletter ble
 tette så det var ikke helt enkelt.
Men bortsett fra disse boforhold  ble det gjennomført en flott Gymnastrada!!
 
Det er heldigvis ikke i sånn forfatning skolene vanligvis er. De aller fleste er rene og beboelige.
 
Et lite vers til slutt:
 
Gymnastrada-hva er det?
Den største mønstring av turnere
Ca. 20 tusen fra 22 land
Her går idrettsgleden hand i hand
Oppvisning  på torg, i gater og haller
Er du 16 eller 90 Gymnastrada kaller.
Ingen konkurranse, men show til tusen
Kostymer, dyktighet, oppfinnsomhet gjør” susen”!!
En åpningsseremoni  i høytid og glede
Det kan ikke forklares du må bare se det
Forskjellige språk vi ikke forstår
Men hva gjør vel det –Gymnastrada`n er vår!
Skrevet av Laila Myhrer

Dette innholdet er skrevet ut fra Eidsvold Turn og Gymnastikk